Oslo Whiskyfestival 2012 - gode minner

Notater - Oslo Whiskyfestival 2012 Vel, da er Oslo Whiskyfestival 2012 overstått. Festivalen ble i år arrangert for 9. gang, og primus motor er Chris Maile. Vanlig tilholdssted for festivalen er Ingeniørenes Hus, men grunnet ombygging var årets festival lagt til Vika Konferansesenter. Jeg har selv aldri vært på Oslo Whiskyfestival før, litt flaut å innrømme det - men slik er det. Det var derfor med en sunn mengde forventning og spenning jeg stilte meg i kø utenfor lokalene på fredag 2. november kl 17. Køen var lang og ble stadig lengre, men når klokken først ble fem blank ble køen kjapt ekspedert - selv om det var noe forvirring rundt garderobefasilitetene.

Lokaler og gjennomføring

Det var totalt 11 stands spredd rundt i lokalet, hvor forskjellig whisky ble presentert. Stands hadde (stort sett?) fått navn etter skotske landsbyer (Duntocher, Drumbain, Cadboll etc), og det hang kart på veggene så det var greit å navigere. Totalt var det i festivalhåndboken listet opp at 236 whiskyer var på utstilling - mye å velge i med andre ord. Personlig likte jeg nok aller beste rommet hvor Jon Bertelsen hadde samlet rundt 15 forskjellige limited editions og uavhengige tapninger. Der var det mye snadder, men mer om det senere.

Nosing glass - Oslo Whiskyfestival 2012

Betjeningen på festivalen var svært vennlig, dyktig og tilstedeværende - ingen problemer. Men det var litt underlig at det ikke var noen servering av mat eller kaffe på fredagen. Det vet jeg det var mange som savnet. På lørdagen åpnet dørene allerede kl 13, og da var det baguetter og kaffe å få kjøpt. Om jeg skal være litt kritisk så var lokalene ikke veldig velegnet for en slik festival. Det ble litt rotete og trangt med alle de små rommene.

Chris Maile foretrekker nosing glass fremfor Glencairn-glass. En fiffig løsning var at nedre kant på whiskyfestivalens logo printet på glasset indikerte 2 cl. Tradisjonen tro fikk alle utdelt et slikt glass ved inngang. Man kunne dessuten kjøpe ekstra glass i festivalbutikken, enkeltvis eller six-pack. Jeg likte glasset jeg fikk utdelt og kjøpte derfor en six-pack. Ble da litt skuffet når jeg pakket opp glassene når jeg kom hjem. Det viste seg at disse ekstraglassene hadde dårligere kvalitet på logoprint og de var laget av tynnere (og billigere) glass.

Seminarer

Det ble arrangert totalt 10 seminarer (masterclass); tre på fredag (inkludert et miniseminar) og syv på lørdag:

  • Fredag:
    • Jan Groth - En vertikal klatretur på Isle of Skye [Talisker]
    • Stewart Laing - Uavhengige tappinger
    • Wemyss blended malts
  • Lørdag:
    • Joanne Brown - Fremadrettet fra Hebridene [Bruichladdich]
    • Hamish Torrie - What's in a Name [Ardbeg]
    • James Cowan - The Buffalo Trail
    • David Francis - Å konstruere en single malt whisky
    • Robbie Hughes og Marcin Miller - Whisky fra Skottland og Japan
    • Stewart Buchanan - Sherryfat og tid
    • Ger Buckley - Bøkkefaget og fatpreg

Jeg har tidligere deltatt på Joanne Brown's foredrag på Whisky Fagmessen på Jæren, mer om det her. Denne gangen valgte jeg meg Stewart Laing, Hamish Torrie og James Cowan.

Seminar: Uavhengige tappinger

Stewart Laing - Oslo Whiskyfestival 2012

Første seminar var Uavhengige Tappinger, med foredragsholder Stewart Laing. Stewart, og broren Fred, eier og driver Independent Bottler firmaet Douglas Laing & Co Ltd, tilhørende i Glasgow. Deres far, Douglas himself, startet opp selskapet i 1948. De første tiårene var det i hovedsak blending de drev med. Dette medførte selvsagt oppkjøp av utallige tønner med whisky fra et stort utvalg destillerier. I 1998 kom brødrene frem til at en del av de edle dråper de hadde liggende på tønne var for edle for blends. De begynte dermed å gi ut sine første uavhengige tappinger. De startet da med Old & Rare serien, men har siden supplert med seriene Old Malt Cask, Provenance og nå nylig Directors' Cut. Disse seriene tør være velkjent for de fleste med en nese for god whisky. I tillegg er det Douglas Laing som står bak den etterhvert svært populære blended malten (tidligere kjent som vatted blend) Big Peat, bestående utelukkende av Islay-whiskyer.

Vi fikk smake på følgende whiskyer (min score angitt for hver):

  1. Dumbarton 1965 45YO Clan Denny Single Grain, 49,5% [Polet: NOK 1550, 9499901] (score: 89/100)
  2. Benrinnes 1992 18 YO Sherry Old Malt Cask, 50% [Polet: NOK 1000, 145301] (score: 85/100)
  3. Glen Spey 1986 25 YO Old Malt Cask, 50% [Polet: NOK 1350, 9953001] (score: 90/100)
  4. Strathmill 1976 35YO Old Malt Cask, 47,2% [Polet: NOK 1695, 145701] (score: 89/100)
  5. Laphroaig 1996 15 YO Directors' Cut, 57,2% [Polet: NOK 1700, 145601] (score: 95/100)
  6. Big Peat Christmas 2012 Cask Strength, 53,6% [Polet: NOK 700, 145401] (score: 91/100, anmeldt her)
  7. [Bonus whisky]: Port Ellen 1977 35YO Old & Rare, 50,4% [Ikke for salg i Norge, ca £400] (score: 99/100, anmeldt her)

En mektigere line-up enn dette skal man lete lenge etter, dette er på høyde med Arsenal's The Invincibles som vant Premier League etter å ha gått ubeseiret gjennom hele sesongen 2003/04! Når Stewart dro frem bonus-whiskyen var vi allerede i lykkerus (selvsagt ingen annen rus, vi er da seriøse whiskykjennere). Ikke rart jubelen var høylydt og applausen raus da Stewart presenterte Port Ellen 1977! Jeg har vært på en god del masterclasses etterhvert, men det er kun en annen som kommer opp mot dette i ren whiskyglede, og det var Alen Kljunic sin masterclass Best of the Best på Tunsberg Whiskyfetival 2012.

Stewart Laing - Oslo Whiskyfestival 2012

Stewart var en meget dyktig foredragsholder, selvsagt kunnskapsrik etter å ha jobbet med faget et helt liv. Han hadde en lun og fin humor, herlig selvutleverende (det gikk dog mest utover hans bror, Fred). Terningkast totalt for seminaret: 6!

Seminar: What's in a Name

Hamish Torrie i aksjon - Oslo Whiskyfestival 2012

På lørdagen begynte jeg med seminaret What's in a Name. Foredragsholder var Hamish Torrie fra Glenmorangie Company (eier av Glenmorangie og Ardbeg). Temaet var de mer eller mindre snurrige navnene på Ardbeg-utgivelser de siste årene. Det var vel egentlig ingen dyp studie i verken markedsføring eller språket gaelic, men det fungerte fint som bakteppe for en serie med seks Ardbeg whiskyer:

  1. Ardbeg Blasda, 6-8 år, 40% [Polet: NOK 655, 5094501] (score: 79/100)
  2. Ardbeg Ten, 10 år, 46% [Polet: NOK 530, 4596101] (score: 85/100)
  3. Ardbeg Uigeadail, 8-10 år, 54,2% [Polet: NOK 810, 6052401] (score: 96/100)
  4. Ardbeg Corryvreckan, 8-10 år, 57,1% [Polet: NOK 800, 5932001] (score: 84/100)
  5. Ardbeg Alligator, ukjent alder, 51,1% [Polet: NOK 900, 9420201] (score: 91/100)
  6. Ardbeg Galileo 1999, 12-13 år, 49% [Polet: NOK 900, 9906301] (score: 92/100, anmeldt her)

Førstelaget til Ardbeg - Oslo Whiskyfestival 2012

Ardbeg Galileo 1999 ble lansert i Norge nå på fredag så dette var første anledning til å smake denne nye varianten. det ble et gledelig møte, og mer utfyllende anmeldelse kommer senere. De øvrige Arbeg-variantene her hadde jeg allerede smakt ved flere tidligere anledninger, men en god og bred smaking som dette er alltid artig. generelt må jeg vel si at jeg har et litt ambivalent forhold til Ardbeg. De lager noen aldeles fantastiske whiskyer, som Uigeadail, men også noen skikkelig forglemmelige saker som Blasda. Sprekt at de prøver iallefall, i så måte slekter de litt på Bruichladdich.

Hamish var en helt grei foredragsholder, han hadde tydelig greie på whisky, men det var mer fokus på fakta og fremdrift i dette seminaret. Terningkast totalt for seminaret: 4+.

Seminar: The Buffalo Trail

James Cowan - Oslo Whiskyfestival 2012

Siste seminar for meg på denne festivalen skulle bli The Buffalo Trail, med James Cowan. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til her. Motivasjonen for å velge dette seminaret var at jeg har prøvd mye spennende bourbons de siste par årene, og ønsker å lære mer om temaet. Ikke er det spesielt enkelt å få tak i bra bourbon eller straight rye på Vinmonopolet heller, utvalget er spinkelt!

James Cowan er eneste representant for Buffalo Trace destilleriet i Europa. Dette er ett av rundt ti store destillerier i USA, hvor hver av dem på forvirrende vis representerer og produserer opptil hundrevis av merkevarer. Det blir derfor fort litt rotete når man ønsker å vite eksakt hva som er på flasken og hvordan den ene merkevaren skiller seg fra de andre. Buffalo Trace alene produserer 3-400 merkevarer (whiskey brands).

Det som skiller alle disse merkevarene er navnet, lagringstid, lagringsplassering (høyt, middels eller lavt i lageret), samt ti forskjellige mash bills.

En mash bill er en kombinasjoner av kornsorter; rug, mais, hvete og  bygg. En bourbon må inneholde minimum 51% mais, en straight rye tilsvarende rug. En såkallt Rye Recipe Bourbon har forholdsvis mye rug utover den påkrevede mengde mais. Vi skulle smake på tre bourbons, alle laget over samme mash bill, samt en beryktet straight rye til slutt. I tillegg fikk vi smake en New Make Whiskey som en bonus:

  1. Buffalo Trace Benchmark no. 8, ca 4 år, 40% [Polet: NOK 331, 9224501] (score: 88/100)
  2. Buffalo Trace, 8-12 år, 40%, [Polet: NOK 398, 9224401] (score: 83/100)
  3. Eagle Rare Single Barrel 10 YO, 10 år, 45% [Polet: NOK 500, 9224601] (score: 89/100)
  4. Sazerac Rye, 6 år, 45% [Ikke for salg i Norge, ca $ 25] (score: 85/100)
  5. Buffalo Trace White Dog, 0 år (New Make Whiskey), 62,5% [Ikke for salg i Norge, ca $ 35] (score: 79/100)

Dette ble ikke veldig spennende på whiskey fronten; Arcus hadde visstnok rotet bort en av whiskeyene vi skulle smakt. Litt for mye av presentasjonen var reklamepreget, selv om James gjorde en brukbar jobb med presentasjonen av materialet. Terningkast totalt for seminaret: 3.

Andre whiskyer jeg fikk prøvd

Karuizawa Noh - Oslo Whiskyfestival 2012

Her følger en rask opplisting av de øvrige whiskyer jeg fikk prøvd denne gangen. De mest interessante her vil det komme skikkelige anmeldelser av etterhvert, så følg med!

  • Karuizawa Noh 1981 31 YO Cask #4676, 31 år, 58,6% [Polet: NOK 2525, 149501] (score:89/100)
  • Chieftain's Choice Teaninich 1982 28YO, 28 år, 51,8% [Polet: NOK 1456, 9566301] (score: 82/100)
  • Banff 1975 36YO Old & Rare, 36 år, 41,8% [Polet: NOK 3000, 145201] (score: 91/100)
  • Bruichladdich DNA 4 '85/27, 27 år, 49,3% [Polet: NOK 2500, 9953301] (score: 90/100)
  • Glenfarclas The Family Casks 1985 Release I, 22 år, 46,3% [Polet: NOK 1575, 9952901] (score: 89/100)

Oppsummering Oslo Whiskyfestival 2012

Dette ble kanskje en litt lang anmeldelse, men det er vanskelig å finne noe å kutte, for det var så mye å fortelle etter to dager smekkfulle med herlige whiskyminner. Man blir temmelig mett på inntrykk etter en slik festival, og det er greit å skrive dette ned så jeg får sortert tankene og gjort opp status.

Det er ingen tvil om at dette er den største whiskyfestivalen i Norge - på mange måter. Her har man det bredeste utvalget med distributører, og det beste utvalget med seminarer. Chris Maile har gjort en formidabel jobb. Jeg håper han har hatt noen gode hjelpere med på laget! Jeg kommer garantert tilbake neste år, og året deretter, og året deretter...

Sláinte! - Thomas

Have Space Suit, Will Travel

Port Ellen 1977 fra Douglas Laing