Kjas og mas om NAS?

Litt bakgrunn

NAS - No Age Statement. Få ting er vel mer omdiskutert i whiskyverden for tiden. I riktig gamle dager, eldre enn jeg husker iallfall, var det ikke all verdens med single malts som ble solgt. Det var blends som tok verden med storm fra midten av 1800-tallet. Man kunne med blends produsere whisky billigere, med mer konsistent kvalitet, og det appellerte til en bredere forbrukergrupper. Inntil da hadde man i hovedsak solgt grain eller røykfylt og tung single malt, på tønne.

Frem til slutten av 70-tallet gikk 99 % av all produsert whisky til blends (i dag tror jeg dette ligger på 92-93%). Det var svært lite single malt å få kjøpt, spesielt utenfor Skottland. Noen få destillerier tappet tidlig single malt på flasker, men de var unntakene (Cardhu, Craigellachie, Glenfarclas, Glen Grant, Highland Park, Lagavulin, Laphroaig, Macallan, og Talisker er eksempler).

På begynnelsen av 80-tallet fikk whiskybransjen en skikkelig knekk. Salget av blends stupte, og mange destillerier ble nedlagt. Rundt samme tid begynte salget av single malt å sakte ta seg opp. Independent Bottlers skal ha sin del av æren for dette, men man får anta at dette også ble sett på som et mulig 'nytt' marked når salget av blends gikk ned.

Med single malts lettere tilgjengelig ble vi forbrukere i stor grad oppdratt til å verdsette alderen til whiskyen. Høy alder måtte forstås som et kvalitetstegn, ble vi fortalt. Eldre = bedre og dyrere. Slik har det stort sett vært siden, og de siste årene har prisgaloppen virkelig tatt av for de virkelig gamle dråpene.

Gammel whisky er blitt svært dyr

Hvorfor har så gammel whisky blitt så voldsomt mye dyrere de siste årene? En årsak er selvsagt økt etterspørsel. Single malt blir stadig mer populært, både i nye og i tradisjonelle markeder. I tillegg har kjøpekraften stadig økt, og i dagens verden er det blitt mer og mer akseptert å bruke penger på nytelse. Dette gjelder iallfall vår del av verden. Individualitet står sterkt, og den kan man jo som kjent dyrke i flokk ved å bruke (mange) penger på de rette produktene.

Gammel whisky er blitt sjelden vare

Men det er ikke bare økt etterspørsel og kjøpekraft som har forårsaket den sterke prisoppgangen på gammel whisky. På tidlig åttitall hadde vi som nevnt en stor kollaps i whiskyetterspørsel (blends). DCL (The Distillers Company - senere United Distillers - senere Diageo...) stengte alene ned 21 av sine 45 destillerier. Andre selskaper stengte også destillerier. De destilleriene som overlevde denne 'slakten' i '83-85, kuttet sterkt i produksjonen de påfølgende årene.

I praksis gikk produksjonen for halv maskin eller mindre på mange destillerier til godt inn på nittitallet. Dermed har vi et 'tapt' tiår med whiskyproduksjon. Det er svært begrensede lagre med årgangswhisky produsert mellom midten av åttiårene og langt inn på nittitallet.

Ny markeder skriker etter gammel whisky, og store selskaper ser seg nødt til å rasjonere ut hvor mange flasker som går til det enkelte markedet/landet. Enkelte markeder blir helt kuttet ut - logisk og kynisk. Det tar fremdeles rundt 25 år å produsere rundt 25 år gammel whisky. Økt etterspørsel, og mindre tilgang på varer - det er realiteten.

Kanskje er ikke 'eldre = bedre' allikevel

De siste årene har vi sett stadig flere destillerier åpne i nye og spennende områder, utenfor Skottland. Sverige, Danmark, Finland, India, Australia og Taiwan, for å nevne noen, har nå destillerier som lager utsøkt whisky. I tillegg har vi selvsagt Japan som i flere tiår har laget fin whisky fullt på høyde med hva skottene produserer.

Mye av denne nye 'verdenswhiskyen' er ung, men fremstår allikevel som kvalitetsprodukter med mye smak, fylde og modenhet. Denne unge whiskyen fås både med og uten aldersangivelse.

I tillegg har det kommet til flere nye og gjenåpnede destillerier i Skottland, som viser at man fra den kanten også kan lage god, ung whisky. Etter mitt syn er Glenglassaugh, Arran, Kilchoman og Bruichladdich meget gode eksempler på dette. Det er ikke lenger noen sannhet at en whisky trenger minimum 12 år på baken før den er verdt å drikke - i den grad det noen gang har vært en sannhet.

Mitt personlige syn er at det er intet likhetstegn mellom eldre og bedre. Det finnes mye gammel whisky som er overlagret, hvor smaken minner mer om å smatte på gamle eikeplanker. Mye gammel whisky er selvsagt helt himmelsk, men det er et nyansert bilde.

Enter the NAS

De store eierselskapene liker selvsagt å pakke alt dette inn på et vis. De vil ikke nødvendigvis si høyt at de begynner å slippe opp for gammel whisky, eller at de må begynne å rasjonere ut enkelte eldre varianter. De liker heller å presentere dette som at kundene vil ha noe nytt.

De hevder også, med rette, at med en NAS står masterblenderen friere til å skape det produktet han ønsker. Med aldersbetegnelse må man oppgi alderen på de yngste dråpene i flasken. Har man en fin gammel whisky på rundt tyve år, som er litt tynn og mangler litt ompf, så kan man kanskje ønske å 'bygge den ut' ved å blande inn en yngre årgang (for eksempel en 10-åring). Da måtte man ha satt 10 YO på flasken om man skulle ha aldersangivelse.

No Age Statement har kommet for å bli

Jeg tror at NAS har kommet for å bli. Gi det fem år så vil NAS være totalt dominerende; det er en tvingende nødvendig utvikling. Stadig flere av de store produsentene satser tungt på NAS. For mange begynte det med taxfree-markedet, men det brer om seg. Eksempler på dette er Macallan, Dalmore, og Laphroaig (kommer snart med sin Select). Jeg kommer forresten tilbake med anmeldelser på Macallans nye 1824-serie i løpet av de nærmeste dagene.

Men denne utviklingen er ikke så farlig, synes jeg. NAS er ikke det samme som dårligere kvalitet. Produsentene har dog definitivt en jobb å gjøre med å oppdra oss forbrukere på nytt, for å få oss til å forstå at høy alder ikke automatisk betyr bedre kvalitet. Selv om en whisky er NAS kan jo produsentene allikevel gi oss 'nerder' en del informasjon med på veien. De kan på etiketten informere oss om hvilke årganger som inngikk, eller type tønner som ble brukt etc.

Når alt dette er sagt, så må vi selvsagt som forbrukere også være oppmerksomme på at det er penger i dette, masse penger. Noen produsenter vil da selvsagt være fristet til å kutte noen hjørner, og prøve å slippe unna med whisky som er for ung, eller holder en dårligere kvalitet enn hva vi bør og skal forvente. Men det er vel opp til oss forbrukere å eventuelt 'avsløre' slikt ved å ikke kjøpe dårlige produkter.

Oppsummering

Jeg klarer ikke å hisse meg opp over at det blir mer NAS. Jeg synes selvsagt det er stas med årgangswhisky, spesielt når den er god. Men jeg synes det er stas med god NAS whisky også.

Det aller viktigste etter mitt syn er at whiskyen er god, og at jeg som forbruker føler at pris står noenlunde i forhold til kvalitet. Personlig vil jeg heller ikke ensidig defineres av min alder, jeg vil være NAS.

Sláinte! - Thomas