Highland Park 1988 25 YO Cadenhead’s Small Batch

Highland Park 1988 25 YO Cadenhead's Small BatchPå Whisky-Meet 2014 stilte Cadenhead’s med et stort utvalg whiskyer. Ettersom jeg ikke kunne smake meg gjennom hele rekken, måtte jeg velge. Valget falt blant annet på Highland Park 25 YO i Small Batch-serien. Litt av grunnen til at jeg valgte denne, var at fargen var så utrolig mørk – nesten svart.

Whiskyen ble destillert i 1988 og tappet på flaske i 2013.

Lukt (22/25): Hmmm… Litt svovel. Jeg snakket med flere andre som hadde smakt akkurat den whiskyen, og det var veldig ulikt om de kjente svovel, eller ikke. For øvrig var lukten slettes ikke dum. Ganske varm og fyldig med svisker og eik.

Smak (22/25): Poff! Jeg ble møtt av en tung sødme med lakris og salt. Fyldig og varm. Dessverre var svovelen til stede også på smaken, og den ble mer og mer fremtredende etter en stund i glasset.

Avslutning (21/25): Lakrisen og den tunge sødmen hang igjen. Fortsatt svovel…

Totalinntrykk (22/25): Egentlig en veldig god whisky. Fyldig og varm hele veien. Svovelen trekker ned scoren fordi jeg syntes den ble for dominerende både i lukt og smak. Uten den ville denne whiskyen vært helt i toppsjiktet!

Score (87/100)

Konklusjonen blir at whiskyen kan anbefales – kanskje spesielt for deg som ikke kjenner svovel så lett!

– Tone

Advertisements

15 COMMENTS

    • Nei, det var ikke den beste Highland Park jeg har smakt akkurat, men samtidig var det så mye godt med den at den havnet på en overraskende høy score!

  1. Kjell Ove, Ragnar og Rune Morten: Veldig synd med den svovelen, ja! Den så jo så utrolig god og spennende ut med den mørke fargen 😉 Men jeg snakket med noen andre som ikke kjente svovel i det hele tatt, og da skjønner jeg at de kunne skryte av den.

  2. Eg synes at svovelpreget fungerer som eit godt krydder i denne, saman med den tunge frukta, krydderet og sjokoladen. Har hatt ein liknande HP, ein 20åring frå Signatory, som eg hugsar som enda meir svovla. Men den flaska vart jo tom også 😀

  3. Nå forekommer svovel relativt jevnlig i nyere HP tappninger for min del. Men jeg heller mot Eyvinds utsagn om at det fungerer mer som krydder. Så lenge krydderet er i balanse..

    • Enig med deg i det Stefan. Litt svovelpreg kan gi en ekstra dimensjon og faktisk løfte en whisky til nye høyder. Men tipper det over og blir for mye så blir det negativt. Jeg prøvde ikke selv akkurat denne HP-en, men stakk nesen ned i glasset. Etter kjapp bedømning vil jeg nok si at den balanserte helt på kanten til å skulle ha litt for mye svovel.

    • Imotsetning til Murray som med manglende kunnskaper om produksjon av whisky tror at svovel kun forekommer fra fatet så kommer svovel i forskjellige former både fra brygging og destillering. Fra bryggingen kan vi dele opp i tre forskjellige typer: 1. Sulfider: Kjennetegnes som brente fyrstikker. 2. Diamethyl sulfitter (DMS): Kjenentegnes ved maislignende lukt, og kommer av flere årsaker deriblant dårlig avtrekk ved meskingen, for lav temperatur ved tørking av korn. DMS kan også fremstå mer kållignende i lukten men da skyldes det en infeksjon og ikke bryggeteknikk. 3. Hydrogen sulfid: Fremstår som råtne egg,promp. Dette kan skyldes både gjæringen, men også bakterier (infeksjon). Forekommer først og fremst med undergjærede øl.

  4. Jeg kjente ikke noe svovel, men når jeg fikk min dram, så var flasken nesten tom. Svovel kommer ofte av underoksydering, og på slutten av flasken, er det nok kommet til mer oksygen.

    Dog likte jeg også smaken. For meg var det en god dram.

    • Ja, det kunne jo vært det, Tom, men det var ikke veldig mye igjen på flasken da jeg smakte den (se bildet). Antakelig er det bare meg 😉 Som du ser av scoren, så syntes jeg jo at denne var veldig god til tross for svovelen!

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.