Bruichladdich Octomore 02.2 - kodenavn "Orpheus"

orpheus

orpheus

Jeg har nettopp smakt Octomore Orpheus (2010). Kall meg gjerne treg, men denne utgaven er dog på 61% hvilket gjør at den av norske tollmyndigheter klassifiseres som ulovlig, om jeg ikke har feiltolket reglene helt. Dermed kan man ikke få kjøpt denne i Norge, ei heller få bragt denne inn i landet på egen hånd. Men altså - nå har jeg fått prøvd den, på tur i den gamle Hansa-byen Gdansk, Polen. - Og jeg har sett lyset! Hvilket kanskje er underlig, gjennom all røyken. Octomore er super-smoke serien til Bruichladdich. De har kommet med en Octomore variant hvert år de siste 5 årene.

Mens vanlig røykfylt Islay whisky har rundt 20-30 ppm phenoler har disse røverne 140+ ppm! I tillegg er Octomore kun 5 år gammel, hvilket typisk gir en alkoholstyrke over 60%, med de nevnte negative følger for innførsel til Norge.

Lukt: Forestill deg alt som dufter som aller best i hele verden, så konsentrerer du disse godsakene, slik at du sitter igjen med essensen av godduft. Da får du dette! Aldeles herlig! Massiv røyk og torv, med på fullkomment fullkomment vis.

Smak: Helt utrolig at 140 ppm phenoler og 61% alkohol kan være så silkemykt! Knasegodt! Mye brunsukker, ikke så voldsomt med røyk og torv, men akkurat passe.

Avslutning: En anelse tørr, kan være alkoholstyrken det... Lengevarende, heldigvis! Man vil ikke gi slipp på denne med det første, så da er det helt greit at det er gjensidig. Et hint av friskhet helt mot slutten, litt fruktig finale?

Totalinntrykk: Fantastisk! Denne har alt jeg elsker ved whisky! Dersom noen har en måte å få slikt lovlig inn i landet så står jeg i første rekke! Helt nonsens om dette skulle være ulovlig, dette er jo høykultur!

Score (93/100)

PS! This was one of my first ever reviews, and I was perhaps a little too generous. I tasted this amazing whisky again in 2019 and 2020. Based on the later tastings I have decided to revise my score and change it from the initial 97/100 to 93/100. It is still an amazing dram!

Sláinte!
- Thomas

Previous
Previous

Big in Japan - Nikka Yoichi 15

Next
Next

Egen tønne whisky - er det mulig?